"Pang! Det var Julie som slengte igjen ytterdøra. Hun hadde vært på søndagsskolen, og nå kom hun hjem igjen.
?Mamma! ropte hun langt nede i trappa. Mamma stod ved komfyren og stekte kjøttkaker. Det luktet søndag i hele huset. ?Mamma, vet du hva vi hadde på søndagsskolen i dag? Vi hadde akkurat det samme som du fortalte i går kveld. Om den gutten du vet. Han som ga nistematen sin til Jesus! Og vet du hva? Mikkelsen sa at alle ungene i Havrekleiva og i hele verden kunne gi noe til Jesus! Så spurte han om vi kunne gjette hva det var. Emma sa vi kunne gi ham penger, og jeg sa vi kunne gi ham mat, for når vi gir penger og mat til de fattige, så er det akkurat som vi gir det til Jesus.
Men Mikkelsen sa at det fantes noe som alle mennesker kunne gi til Jesus. De aller, aller fattigste også. Og da visste jeg ikke hva det var.
En av de store guttene svarte at vi kunne gi ham hjertet vårt. Da ble visst Mikkelsen veldig glad. Han sa at hjertet var det beste vi kunne gi til Jesus, og det han aller helst ville ha. Men?
-Men hva? ?Men jeg skjønte ikke hva han mente med det. Hjertet sitter jo inne i kroppen på oss. Ikke sant, det sitter her? Julie la håden på brystet sitt, rett over det stedet der hjertet var. Mamma nikket og sa at det var helt riktig. Akkurat der satt hjertet. ?En kan da ikke gi bort noe som sitter fast i kroppen! sa Julie.
Da trakk mamma stekepanna til side og slo av plata. ?Jeg må visst fortelle deg litt om hjertet vårt, sa hun til Julie. ?Kom, så setter vi oss i sofaen! De satte seg mellom alle putene i sofaen mens mamma snakket om hjertet.
-Hjertet vårt, det er egentlig en veldig sterk muskel, sa mamma. ?Vet du hva en muskel er? Det visste Julie. Mamma hadde kjent på musklene hennes mange ganger. Pappa også. Og Julie hadde kjent på musklene til pappa. Pappa hadde de hardeste musklene Julie visste o
m. Hjertet måtte sikkert være en sånn pappa-muskel siden det var så sterkt.
-Hjertet arbeider hele dagen og hele natta så lenge vi lever, fortsatte mamma. ?Det pumper blod rundt i kroppen vår, og blodet har med seg mange fine ting som kroppen trenger for å leve. Hjertet sender blod til hjernen som tenker og føttene som løper, til munnen som snakker og hendene som arbeider, til øynene og ørene og huden og magesekken og alt det som hører kroppen vår til. Hvis hjertet sluttet å arbeide, kunne ikke hjernen vår tenke lenger. Munnen kunne ikke snakke, og føttene kunne ikke løpe. Ja, vi kunne ikke puste en gang, og da kunne vi ikke leve heller. Så verdifullt er hjertet vårt. Hjertet har med hele kroppen å gjøre. Derfor er det slik når du gir Jesus hjertet ditt, da gir du ham hele deg. Du gir ham hendene og føttene og munnen og tankene, slik at han får lov å bestemme over alt sammen.
-Å! sa Julie. ?Og når du sier til Jesus: "Jesus, her er jeg! Nå får du hjertet mitt, og hele meg. Vær så god!", da tar han imot deg, og da er du hans. ?Å, sa Julie igjen.
Da mamma var ferdig med å snakke om hjertet, gikk Julie stille ned trappa og ut i solskinnet. Midt ute på plenen stanset hun og strakte begge armene opp mot himmelen. ?Jesus, her er jeg, sa hun lavt. ?Nå får du hjertet mitt, og hele meg. Vær så god!

Og da hun sa de ordene, visste hun at hun samtidig ga Jesus sparegrisen med de femten kronene i."
Kapittel fire fra min favoritt barndomsbok, som mamma leste for meg da jeg var lita. Åh hvor takknemlig jeg er for at jeg fikk bli oppdratt i sannhet og kjærlighet.

storesøster og jeg
Start a chain reaction, Accept Rachel's Challenge.
1. Eliminate Prejudice by looking for the best in others
2. Dare to Dream-Set Goals-Keep a Journal
3. Choose your influences-input determines output
4. Kind words-Small acts of kindness-HUGE impact
5. Start a Chain Reaction with family and friends